Performance, 3 hours.

The 8th of October 2016.

The State's Art Exhibition / Høstutstillingen, Kunstnernes Hus, Oslo, Norway.

​

//

​

My catalogue text, in Norwegian:

​

Jeg vil sitte på en krakk med en saks i fanget. Jeg vil synge en flamencosang, en saeta, som jeg har lært av andalusiske gitanos. Når jeg er ferdig med sangen vil jeg klippe av en bit av håret og slippe det ned på gulvet. Jeg vil repetere sangen og handlingen helt til jeg er snauklipt.

​

Snauklipping. Hår uten mennesker. Hauger av hår. Det lukter død. Gassing. Hauger av hår i gamle konsentrasjonsleire. Ditt askegrå hår, Sulamith. Paul Celan sa det i Dødsfuge. Anselm Kiefer sier det igjen og igjen. Svart hår renner ut av tunge blybøker. Det mørkner.

​

Oldefaren min hadde svart hår. Han var polsk-russisk og av jødisk slekt. Historien hans er en historie om flukt og overlevelse og flukt og overlevelse og overlevelse og flukt og flukt igjen. Søsknenes historie ble annerledes. Storesøsteren Reigel ble værende i Polen. Under krigen gikk det som det gikk.

​

Saeta. Denne klagesangen synges vanligvis i påsken. Men tekstene er som åpne sår. Rykker du dem ut av Semana Santa bare skriker de urett og lidelse, hvisker de motstand og protest. Som så mange av de andre flamencoformene. Grodd opp av gata. Tungt preget av sigøynernes situasjon.

​

Håret mitt er grått nå. Jeg vil kutte det av til minne om. Ditt askegrå hår, Sulamith. Ditt svarte hår, Reigel. Sigøynernes svarte hår. Jeg vil la det falle som barn til marken. Barna faller og hår blir til aske. Tiden hvisker. Det ryker.

​

//

​

Click here for some video glimpses of the beginning and the end of the performance.

​

//

​

Photos: Ellen S. Holtskog